Prøst, min danske gamekompis, tvang meg til å lage et blogginnlegg om han. Han er en jævla god healer, det skal han ha! Og en utrolig grei fyr å prate med, og er vel den eneste jeg faktisk liker å snakke med på Ventrilo (noe lignende skype). Vi sitter gjerne i 5-6 timer og snakker og gjør dungeons, raids og achievements (selv om han ikke bryr seg om achievements. Jeg tvinger han nærmest). Han nekter meg å legge meg til å sove når jeg skal på skolen og mener jeg ikke trenger så mye søvn, men hvis han skal noe spesielt dagen etter, ja, da trenger visst han mye mer søvn enn det jeg gjør. Han har ca. like lite liv som meg, så derfor passer det fint at vi kan snakke med hverandre om hvor no-lifere vi er.
Han ser på seg selv som en "nice guy", noe han nevner nesten hver dag, og han er jo det også. Han er til og med så grei at han gidder å høre på whininga mi, og det krever en del!
Det er ganske vanskelig å skrive om en person jeg aldri har møtt i virkeligheten, men alt i alt er Prøst en utrolig hyggelig og veldig tålmodig fyr. Han ber heller ikke om boobshow, sånn som mange andre gutter på WoW gjør, og det har jeg vært ekstra heldig med.
Prøst som sitter på meg, som er i sandstone drake-form (også kalt Vial of the Sands).
Dere får jo jammen meg blogginnlegg hver dag, jo!
Grunnen til at jeg skriver i dag, er fordi det har vært så koselig. Jeg har nemlig vært på Alby med kjærestebæreste og moren hans. Koselig som bare f!
Elsker hvordan Chris ser feit ut pga. måten hans står på. Sorry for dårlig sensur, men jeg tror ikke moren til Chris vil ha et bilde av seg her, men jeg bare måtte ha dette bildet pga. utseendet til Chris.
Etter at vi hadde vært der i ca. 3 kvarter, kom farmor og hentet meg, og da vi kom frem, fikk jeg en liten gave av onkelen min, som er en WoW-gamer, han også. SE SÅ SØT! Det fulgte også med en "gymbag", lol. Litt trist at det var alliancemerket og ikke horde, men grunnen til at onkel hadde kjøpt alliancepeten, var fordi han ville ha "loot" fra den andre siden, lol! (og btw, bildet av Chris i ramme fikk jeg av moren hans i går).
Den bamsen har nå fast plass i senga (og på fanget mitt at the moment).
Klokka er 22.51, og jeg har en sterk trang til å danse til sangen over, "Prosessen" av Kaizers Orchestra. Livet er herlig, og jeg er glad, superglad, og her sitter jeg, danser i hodet og digger musikken. Men nå skiftet den til "Knekker deg til sist".
'
Her skal dere få videoen, så dere skjønner hva jeg mener med det jeg skriver nå. Hver gang Knekker deg til sist kommer på iPoden, youtube eller iTunes, begynner jeg å danse macarena i hodet. Ikke ordentlig macarena, men i robotbevegelser. Litt sånn som Janove, vokalisten, står og "danser" på rundt 0:31. Bare macarena, ikke random.
Og hvorfor jeg er så glad? Jo, tirsdag fikk jeg en baby. En vakker baby av merket Asus, og med en 23" HP-skjerm. Det var vondt å skilles fra den da jeg skulle til Christian i helga. Men det gikk. Det var et veldig koselig møte da jeg kom hjem igjen, og vi har kun vært adskilt ved do- og spisepauser og da jeg gikk i dusjen (og internettet forsvant, og jeg var sint på mamma, men så la jeg merke til at USB-tingen ikke satt ordentlig i).
Og med ny pc, måtte det bli nytt design på bloggen, og jeg har lagt til en side som heter "her finner dere meg".
Men vil dere se bilde av pc'n? Kanskje ikke, men her kommer det i alle fall. Vakre baby.
På bildet er jeg pålogget på WoW og jeg har gjort meg selv til en drage, sånn at folk kan sitte på ryggen min. Det kosta 36 000 gull, og det er ganske mye, just so you know it. Den heter Vial of the Sands, hvis noen lurte.
Og to andre ting som gjør meg glad og som jeg loller litt av, er at gladtingen er standpunktskarakterene mine. De som har meg på facebook har jo allerede sett det, men jeg må fortelle det her også, så her kommer de: Produksjon: 6 Kvalitet og dokumentasjon: 6 Prosjekt til fordypning (Design&Tekstil): Sterk 5.
Og det jeg loller litt av er at jeg fikk diplom av lærerene på fredagen, nemlig "Årets Stilikon". Altså, jeg visste ikke at jeg hadde noen spesiell stil, jeg tar jo bare på meg det jeg finner om morgnen, men joda, jeg er stilikonet i klassen. Lol.
Nå er klokka 23.05 og jeg sitter og venter på at et av favoritt-tv-programmene mine skal komme, nemlig "En callgirls dagbok". Det går to episoder hver søndag, fra 23.30 til 00.30 på TVNorge, og det betyr veldig lite søvn de mandagene jeg skal på skolen. Som f.eks. i morgen. Ja, jeg er en av de uheldige som faktisk ikke har ferie enda. Men det er kun i morgen og på torsdag, så er jeg fri. Fri i 2 mnd. Kan game WoW hele døgnet, kan danse macarena i hodet (selv om jeg gjør det på skolen også), kan bade masse i det store bassenget hos Christian, kan ligge og late meg og tenke at jeg fortjener det, pga. de bra karakterene mine.
Nå, jeg må bare si det, akkurat nå elsker jeg livet. Det er fint å leve nå. Og det mener jeg.
Til tross for at jeg bare har 12 følgere på bloggen, får jeg over dobbelt så mange sidevisninger HVER DAG, og jeg blogger kanskje en gang i uka for tiden. Hva leter dere etter?
I forrige innlegg nevnte jeg hest. Jeg har nemlig blitt forrytter til en umulig hoppe, så er ikke mye rytter, kan man si. Idun, som den vakre merra heter, prøver å psyke ut de som setter seg på henne, og hun klarer det fint med meg, så vi ender opp med å gå små leieturer på 10-20 minutter, bare så hun kommer seg vekk fra beitet (og jeg får litt trim). Sist jeg var i stallen satt jeg og stirra på henne i nesten en time, for hun måtte få spise ferdig. Og ikke nok med det, eieren av stallen hadde ikke informert meg om at hun ikke hadde lagt grima hennes på plass, så jeg løp rundt og kaldsvettet og var redd for å drite meg ut, siden det var første gang jeg var der uten at hesteeieren var der. Og låsen på skapet hadde også hekta seg fast. Fantastisk start på å ha ansvaret for en hest, altså. Merr.
Og ellers i helga? Joda, jeg kan si det ganske så kort: WoW. Jeg har ikke noe liv for tiden, og Christian kunne ikke komme i helga, så da må man få lov til det. Tok en liten tur ut på lørdagen for å møte Camilla fra klassen, men det var det. Må jo også nevne at jeg har vært barnevakt for den vakre border collien Ronja, som eies av Johanne. Dessverre var Johanne langtpokkerivold borte mens foreldrene hennes var her og festet og dro på seiltur, så jeg ble alene med Ronja. Vi endte opp på joggetur (!!!!!!!!!!). Aldri møtt bedre joggebikkje, seriøst. Og så så kosete. Og røytete. Men veldig vakker.
Nå sitter jeg her, spiser smash!, drikker cola og er usunn. Venter på at vakre kjæresten kommer og besøker meg i morgen, etter nesten en og en halv uke uten hverandre. Går ikke an å glede seg mer.
Jeg er nå en professor i WoW. Professor Mirakelbarn. Ikke assistant professor, ikke associate professor, men kun professor. Og det tok faen meg lang tid. Men verdt det. Så jævlig verdt det.
Denne dagen har vært trist og kjedelig. Da jeg satt på bussen til skolen i dag tidlig, begynte jeg å gråte da bussen kjørte forbi kirken der farfar ligger gravlagt. Skolen var kjedelig, og da printeren hang seg opp, ble jeg bare irritert og frustrert. Holder på å designe og lage en musematte, og da trenger man å printe ut mønsteret til musematta, og printe ut alle arkene til dokumentasjonsmappa.
Da jeg skulle hjem igjen, og endelig hadde kommet meg til Moss, begynte jeg å gråte igjen, for da så jeg naboen til mormor. Eller, de er jo ikke naboer lenger, mormor er jo borte. Hun så meg også, men sa ikke noe. Bare sendte et trist "kondolerer"-blikk. Men da jeg gikk av bussen og begynte å traske den bittelille biten hjem, ble jeg glad. Kompis kom. Kompis er en katt jeg ikke vet navnet på, men han har det med å komme og møte meg på veien når jeg har dårlige dager. Han er så vakker. Helt hvit, men mellom ørene ligger to grå streker, helt parallelle. Han kom og koste med meg i flere minutter, så gikk han igjen. Jeg vil ha katt når jeg blir eldre.
Nå har jeg hodepine, etter ca. 8 timer foran pc'n. 8 jævla timer.
Det siste døgnet har jeg tilbragt i Oslo. Først med Johanne og Johanne. De skulle ta sin første piercing, begge to, så vi var på pinpoint. Johanne nr.1 tok en vertical labret, og Johanne nr. 2 tok septum. Se så fine de ble!
Foto av meg, med Johanne Vertical Labrets kamera.
Så gikk vi til en liten fransk "kiosk" som solgte crêpes med alt mulig på. Selvfølgelig kjører jeg standard stil og kjøper kun med nutella. "Kiosken" ligger rett ved Youngstorget, ved siden av BR leker, hvis noen lurte. Så måtte vi en liten tur på Visage, jeg trengte ny hvit øyenskygge og noe til å tegne bryn med. Det som skjedde med bryna, var at den kajaltingen ikke var så bra, så da jeg satt på toget hjem i dag, var de borte.
Vi gikk til Oslo Bussterminal, der jentene måtte leke seg med kameraet på meg og røyken min. Likte veldig godt resultatene.
Men der skippet jeg litt. For etter jeg sa farvel til Johanne og Johanne, så møtte jeg Dan, og vi gikk til Naughty Shadows. Endte med et impulskjøp av sko. Til 700 kr. Ops. Men de var fine. Bilde kommer senere, lover.
Kvelden skulle egentlig gå til å lære Madeleine litt mer om å spille wow, hva man gjør og blablabla, men hun så på tv, så det ble ikke mye spilling på henne, bare litt. Jeg og Dan, derimot, vi satt og gamet til klokka 02.30. Og vi fortsatte litt til i dag tidlig.
Dette døgnet har vært kjempekoselig, har ikke vært noe "forever alone"-dude! Veldig deilig.
Håper på å få møte alle disse fine menneskene igjen snart.
Fint å se at det i det minste finnes en sjel som kondolerer. Takk, Dan. Av 37 unike lesere, var det en som tok seg tiden til å gidde å skrive et ord. Men Dan tok seg tiden til to, pluss en punktum, komma og et trist fjes.
Jeg sitter og er furt. Guildlederen har avlyst halvparten av raidene denne uka, som da vil si at jeg kun kan være med på et raid og kunne fullføre det. For i morgen får vi besøk av prest og alt, og på lørdag skal jeg på konsert med Kaizers. Så da er det kun raid på torsdag.
Rottene begynner å bli bedre venner, men det hender jeg hører en del hyl og skrik. Noen ganger blir jeg ordentlig redd, for det blir alltid så stille etterpå, så jeg tror Eyva er dø. Men det er hun heldigvis ikke.
Jeg er sint, frustrert, lei meg.
For nøyaktig 8 uker siden døde farfar. I dag døde mormor. De eneste mulige dagene hun kunne bli gravlagt var enten fredag eller tirsdag neste uke. Alle ble enige om tirsdag, for da hadde vi bedre tid. Men hvilken dag er det på tirsdag? Jo, bursdagen min. Heldigvis skjønte alle at det da ikke kunne bli tirsdag, ingen i familien hadde samvittighet til det. Og åpen kiste-dag ble lagt til tirsdag om 2 dager, for på onsdag har broren min bursdag.
Jeg er forbanna over en annen ting, men nei, enkelte ting trengs ikke fortelles. Men jeg er forbanna og helvetes lei meg. Og mamma mener jeg må på skolen i morgen, fordi jeg var forberedt på at mormor kom til å dø snart. Ja, selv om jeg var fullstendig forberedt på at hun kom til å forsvinne i dag (både jeg og mamma hadde magefølelsen), betyr det ikke at jeg ikke sørger.
I hele kveld har jeg prøvd å forsvinne inn i WoW, for å prøve å ikke gråte så mye, men raidet ble avlyst, så det eneste jeg har gjort, er å queste. I Ghostlands. Og alle som har gamet WoW etter TBC, vet hvor ræva sted det er. Og ikke nok med at jeg questet der. Jeg ble exalted til Tranquillien, til og med. Har også gjort tre achievements. Jepp, hat meg for å skrive WoW-ting, dere som ikke skjønner det.
