26062011

Dere får jo jammen meg blogginnlegg hver dag, jo!
Grunnen til at jeg skriver i dag, er fordi det har vært så koselig. Jeg har nemlig vært på Alby med kjærestebæreste og moren hans. Koselig som bare f!

Elsker hvordan Chris ser feit ut pga. måten hans står på. Sorry for dårlig sensur, men jeg tror ikke moren til Chris vil ha et bilde av seg her, men jeg bare måtte ha dette bildet pga. utseendet til Chris.

Etter at vi hadde vært der i ca. 3 kvarter, kom farmor og hentet meg, og da vi kom frem, fikk jeg en liten gave av onkelen min, som er en WoW-gamer, han også. SE SÅ SØT! Det fulgte også med en "gymbag", lol. Litt trist at det var alliancemerket og ikke horde, men grunnen til at onkel hadde kjøpt alliancepeten, var fordi han ville ha "loot" fra den andre siden, lol! (og btw, bildet av Chris i ramme fikk jeg av moren hans i går).

Den bamsen har nå fast plass i senga (og på fanget mitt at the moment).

Mormors skatter

Det er mye rydding i og kasting i leiligheten til mormor nå. Jeg har heldigvis sluppet å være der, jeg tror ikke jeg hadde orket det. Blir for vondt. Men jeg har fått gleden av å arve små skatter av henne. Her er noen bilder (og ja, litt crappy bilder, men det er bare for å vise dere de fine tingene):

Et kjempefint smykke som jeg kun skal bruke ved spesielle anledninger.

Et dachs-askebeger og passbilde tatt 1994 eller 1995.

Et gammet korsett med tre snøringer istedetfor et, pluss fire strømpeholdere. Jeg synes det er skikkelig fint, men dessverre er det ca 10 strl for stort, så når jeg strammer alle snørene helt inn, henger det på hoftene mine. Men da har jeg til jeg blir feit.

Puta jeg var så glad i som liten. Den har nå byttet plass fra gjesterommet til mormor til min seng. Den lukter fortsatt mormor.

Disse tingene er kanskje lite verdt og ikke verdens vakreste, men fy faen så mye de betyr for meg. Dette er det eneste jeg har igjen etter mormor, hvis vi ikke tenker på de fantastiske minnene. 

Professor

Jeg er nå en professor i WoW. Professor Mirakelbarn. Ikke assistant professor, ikke associate professor, men kun professor. Og det tok faen meg lang tid. Men verdt det. Så jævlig verdt det.

Denne dagen har vært trist og kjedelig. Da jeg satt på bussen til skolen i dag tidlig, begynte jeg å gråte da bussen kjørte forbi kirken der farfar ligger gravlagt. Skolen var kjedelig, og da printeren hang seg opp, ble jeg bare irritert og frustrert. Holder på å designe og lage en musematte, og da trenger man å printe ut mønsteret til musematta, og printe ut alle arkene til dokumentasjonsmappa.
Da jeg skulle hjem igjen, og endelig hadde kommet meg til Moss, begynte jeg å gråte igjen, for da så jeg naboen til mormor. Eller, de er jo ikke naboer lenger, mormor er jo borte. Hun så meg også, men sa ikke noe. Bare sendte et trist "kondolerer"-blikk. Men da jeg gikk av bussen og begynte å traske den bittelille biten hjem, ble jeg glad. Kompis kom. Kompis er en katt jeg ikke vet navnet på, men han har det med å komme og møte meg på veien når jeg har dårlige dager. Han er så vakker. Helt hvit, men mellom ørene ligger to grå streker, helt parallelle. Han kom og koste med meg i flere minutter, så gikk han igjen. Jeg vil ha katt når jeg blir eldre.

Nå har jeg hodepine, etter ca. 8 timer foran pc'n. 8 jævla timer.

Jeg savner mormor og farfar så fælt...

Bursdag 12042011

Jeg ble sytten år gammel i går. Tiden går fort, den løper fra meg. Men det er greit.

Dagen startet med skole, der Sanne sendte meg rundt tretti meldinger der det sto "Gratulerer med dagen" og "Hei hei hei". De i tekstilklassen vurderte også å kjøpe en muffins til meg, men det ble aldri noe av, så endte opp med at jeg måtte gå alene til kantina og kjøpte vassen salat og furte og røyke med Kloa (en metaldude som heter Benjamin). Jeg ble ferdig med skjerfet mitt, og fikk velge form og stoff til en topp jeg skal sy etter påske. Dere skal få bilder underveis.
Da jeg endelig kom til Moss etter en lang skoledag, var det på vei til psykologen, der vi snakket om mormors død og hvordan jeg taklet det, med tanke på at farfar også forsvant bare to mnd før mormor, om Kaizers-konserten, hvordan det var å bli et år eldre, angsten, depresjonen, selvhjelpsmetoder og lignende.
Da jeg kunne juble over å gå ut, pøset det regn, og plutselig var det ikke noe jublende Sandra som trasket opp en bratt bakke, leitet etter Christian, fant han ikke og jeg ble furt, selv om bilen hans sto ved siden av meg. Heldigvis har jeg en kjempesnill kjæreste som spanderte mat på Lagi, en asiatisk restaurant i Moss. Vi skaffet røyk og dro hjem, der han gamet wow og vi slappet av før galehuset av en familie kom på besøk for å hive seg over jordbærterta som jeg elsker så høyt. Den ble dessverre grafset vekk før jeg kunne ta bilde av den. Da fikk jeg også gaver! Hurra! Og disse får dere bilder av!

Puslespill fra farmor, 500 biter (kunne gjerne vært 3000 for min del,
DA hadde jeg kost meg i lange tider!)

Gule roser fra Christian. De skulle være røde,
men de hadde ikke flere røde i butikken,
så da ble det gule, og det er fint det og!
Elsker kjæresten min.

Blomst fra farmor, pluss vase og godisskål
(som jeg glemte å ta bilde av, og orker ikke løfte ræva for å ta det heller,
men de var lilla og fine, de også!).

1500 kr (på bildet ser du bare 1200, siden ca 100 kr ble brukt på røyk,
og 200 kr ble lagt på en sparebøsse som ikke kan åpnes uten boksåpner),
Ratatouille-kort med nese som man kan kose på (farmor holder liv i farfars humor,
det gleder meg), en bok om vennskap med Nemi og et "glad i deg"-bursdagskort.

Mamma har jo også gitt meg bursdagsgave, det var veska og klærene jeg kjøpte på nett for ikke lenge siden, og i tillegg til det har hun også kjøpt en billett til Kaizers-konserten i Biri andre juli tjueelleve. Dette for at jeg skal slippe Hove og Hove-campen, og fordi der bor bestemora til Vilde, så vi kan bo hos henne gratis! Jeg er heldig!
Bursdag med venner feires på lørdag, kun for spesielt inviterte.

Kjempefin dag i går, det skal være sikkert og visst!

I morgen..

.. er det et siste farvel med mormor.

Jeg savner deg.

Fra tegneserien Veslemøy som du finner her!

Og gratulerer med dagen, pappa!

Sint

Jeg er sint, frustrert, lei meg.
For nøyaktig 8 uker siden døde farfar. I dag døde mormor. De eneste mulige dagene hun kunne bli gravlagt var enten fredag eller tirsdag neste uke. Alle ble enige om tirsdag, for da hadde vi bedre tid. Men hvilken dag er det på tirsdag? Jo, bursdagen min. Heldigvis skjønte alle at det da ikke kunne bli tirsdag, ingen i familien hadde samvittighet til det. Og åpen kiste-dag ble lagt til tirsdag om 2 dager, for på onsdag har broren min bursdag.

Jeg er forbanna over en annen ting, men nei, enkelte ting trengs ikke fortelles. Men jeg er forbanna og helvetes lei meg. Og mamma mener jeg må på skolen i morgen, fordi jeg var forberedt på at mormor kom til å dø snart. Ja, selv om jeg var fullstendig forberedt på at hun kom til å forsvinne i dag (både jeg og mamma hadde magefølelsen), betyr det ikke at jeg ikke sørger.

I hele kveld har jeg prøvd å forsvinne inn i WoW, for å prøve å ikke gråte så mye, men raidet ble avlyst, så det eneste jeg har gjort, er å queste. I Ghostlands. Og alle som har gamet WoW etter TBC, vet hvor ræva sted det er. Og ikke nok med at jeg questet der. Jeg ble exalted til Tranquillien, til og med. Har også gjort tre achievements. Jepp, hat meg for å skrive WoW-ting, dere som ikke skjønner det.

Jeg savner mormor og farfar.

Hvil i fred, kjære mormor.

Mormor døde i dag tidlig, ca. kl. 06.00. De siste ukene har hun vært syk, og vi skjønte at det var på tide for henne å dra herfra. Hun bestemte på onsdag at hun ikke ville ha mer behandling, null medisiner, null mat og null drikke. Hun ville dø nå, hun orket ikke mer.
Jeg er glad for at hun døde nå, for hun hadde det veldig vondt.
Hun var et kjempefint menneske jeg aldri kommer til å glemme.
Da jeg var liten og var sint på mamma, tok jeg med alle bamsene jeg var mest glad i og tok de med opp til mormor, for hun bodde i blokka ved siden av. Der fikk jeg servert godteri, boller og brus, og alt var kjempefint. Vi satt og så på tv og koste oss. Ofte overnattet jeg fra onsdag til torsdag, for på torsdagene begynte jeg ikke på skolen før 10.30. Jeg har mange gode minner med denne fantastiske damen, og jeg kommer til å savne henne så utrolig mye, men jeg syns det er fint at hun fikk fred nå, etter mange år med smerter, og de siste ukene var helt jævlige for henne.



Kommer aldri til å glemme deg, snille og gode mormor! <3